Christiansfjeld festning

Veien gjennom Elverum var vurdert som en av tre sannsynlige svenske angrepsakser mot Sør-Norge på 16-1700 tallet.

Festningen ble påbegynt på ordre fra kommanderende general grev Wedel Jarlsberg i 1683, da som Hammerberget skanse.

Dette var den 6. skansen som ble etablert i Elverum på slutten av 1600-tallet. Tegningene ble utarbeidet av norsk-hollenderen Anthony Coucheron som hadde tegnet flere skanser i Elverum.

15.juni 1685 kommer kong Christian 5. på inspeksjon. Kongen bestemmer at skansen skal endre status til festning og at den skal hete Christiansfjeld etter hans eget navn. På dette tidspunktet var sannsynligvis byggingen av kanontårnet og deler av den indre mur kommet godt i gang. I 1686 kommer det nye tegninger som viser et mye større anlegg.

Byggingen av festningen tok tid, men i 1708 står blant annet kommandantboligen med offisers forlegning ferdig.

Etter at Den store nordiske krig var slutt i 1720 var faren for svenske angrep redusert. Det var kostbart å vedlikeholde festningsanleggene. I 1742 ble det besluttet å nedlegge festningen. I 1745 var bygningene solgt og det militære materiellet overført til Kongsvinger festning.

Faren for nye svenske angrep under Napoleons krigene på begynnelsen av 1800-tallet gjør at det etableres fire nye skanseanlegg i Elverum. Disse sto ferdige på våren 1814. Hovedanlegget blir lagt litt sør for den gamle Terningen skanse. Inne i den gamle Grindalen skanse ble det anlagt et nytt og mindre anlegg. En tilsvarende utformet skanse, Vesterhaug skanse, ble etablert rett nord for Haugsberget på vestsiden av Glomma. På området til Christiansfjeld ble det reist et lite blokkhus som observasjonspost med en kanon ved siden av det gamle kanontårnet.

Etter Napoleonskrigenes slutt og unionen med Sverige ble alle anlegg nedlagt.

Et kart over festningen fra 1728.

A: Kanontårn med hvelvet kruttkjeller
B: Proviantmagsinet
C: Kommandantbolig med offisersforlegning
D: Vakthus med fengsel
E: Forlegning i tømmer
F: Bakeri
G: Hestestall
HH: Mjølbuer
K: Murt tårn med 4 kanoner
L: Smie

På egne små plakater ved de ulike byggene, kommer her et utkast som helt sikkert kan bearbeides til et bedre språk mm.

Kanontårn med hvelvet kruttkjeller
Kanontårnet ble påbegynt umiddelbart i 1683, mens stedet fortsatt hette Hammerberget skanse. Tårnet inkludert brystvernet var 9 alen (5,7 meter) høyt. I tillegg kom taket. Muren var 5 alen (3,2 meter) tykk. Til sammen utgjorde steinen til bygget 760 kubikkmeter hugget stein til en kostnad av 375 riksdaler, mens kalken kostet 300 riksdaler. På toppen av muren ble det etablert en plattform for kanonposisjoner, også kalt batterier. Disse fikk navn etter hvor kanonene var rettet. Under tårnet var det kruttkjeller, ovn og hvilebenker til mannskapene.

Proviantmagsinet
Provianten i magasinet kom fra forsyningssystemet på Kongsvinger festning. Derfra fikk en store mengder av korn av ulike slag, men også humle, tobakk, brennevin, flesk, salt, fisk, sild og smør. I 1692 rapporteres beholdningen av korn blant annet å være 104 tønner rugmel, 8 tønner bygg, 66 tønner havremjøl, 198 tønner hardtkornbrød og 180 tønner malt (spiret og tørket korn).

Kommandantbolig med offisersforlegning
Kommandantboligen med offisersforlegning sto ferdig i 1708. Kostnaden var på 2928 riksdaler og må ha fremstått som et praktbygg. Huset var murt i tegelstein og grunnflaten var på ca. 400m² og hadde to etasjer og loft. Boligen var konstruert for å kunne lagre 3000 tønner med korn på loftet, ca. 415 kubikkmeter.

Vakthus med fengsel
Festningens personell hadde også politioppgaver. Dette ble ledet av profossen som sørget for orden og disiplin i området. Personer som var mistenkt eller tatt for å være militære spioner ble satt i fengsel på festningen. Profossens vaktstue kalles også «corps de garde».

Forlegning i tømmer
Kasernen til soldatene hadde kapasitet til å forlegge inntil 264 mann. I det daglige var det en liten garnisonsstyrke på 24 menige på festningen. Men i perioder hvor krig truet og det ble mobilisert, ble styrken ofte utvidet med opptil kompanis størrelse, ca. 100 mann. For feltavdelinger som var på forflytning mellom ulike landsdeler var festningen også base for overnatting, forpleining og etterforsyninger.

Bakeri
Bakeriet med egen ovn ble etablert i1686. Før det hadde brød, flatbrød og kavringer blitt forsynt fra Kongsvinger festning. I tilknytning til bakeriet ble det etablert et ølbryggeri samme år.

Hestestall
På Christiansfjeld var det ikke mange hester. De få en hadde, ble hovedsakelig brukt til å bringe forsyninger til festningen, samt frakt av stein og andre byggematerialer.  Stallen huset hestene til kommandanten og hans stab, samt hester som besøkende måtte ha.

Mjølbuer
Mjølbuene var innledningsvis lager for korn og mel, men gikk sannsynligvis ut av drift etter at proviantmagasinet ble bygget. I 1728 ble de betegnet som råtne. Beliggenheten i forhold til at stallen for hestene lå ovenfor, gjorde at avsetninger derfra var ugunstig for bruken som lager for korn og mel.

Vaktstue
Gjennom festningen gikk det vei hvor en her, ved søndre ende hadde hovedporten. For soldatene som var på vakt var det vaktstue slik at en kunne ha ly for vær og vind, samt ha mulighet for søvn.

Murt tårn med 4 kanoner
Her i festningsmurens søndre ende lå dette overbygde tårnen som hadde en plattform med plass til fire kanoner. Fra tårnet hadde en god oversikt sørover og en behersket veien sørfra og inn mot festningen. Tårnet er betegnet «Donjonen».

Smie
Smia ble plassert litt unna de andre byggene på grunn av fare for at brann kunne spre seg. Festningen hadde en fast ansatt smed.