Med Kjell Wardenær som los, fikk vi en opplevelsesreise stappfull med innhold, som ingen av oss hadde klart på egen hånd. Alt fungerte slik de høver seg for «turister» som reiser med et åpent sinn og med varme hjerter. Sammen med fru Aud hadde Kjell plukket ut indrefiletene av hva den stolte estiske hovedstaden har å by på, og det var ikke måte på hva vi rakk å få med oss i løpet av de snaue 100 timene som turen varte. Også værgudene smilte og sendte sine varmeste maistråler over oss, slik at vi klarte holde på hjertevarmen etter et realistisk og iskaldt besøk i KGB-museet, samt etter vandringen gjennom kalde tuneller under byens festningsverk.  Heldigvis har vi tatt lærdom av våre idrettsstjerner som etter hvert har lært oss nødvendigheten av forfriskninger før behovet melder seg…

Når i tillegg klubbens president Sigmund Nordseth, har praktisert sine «hverdags kunnskaper» for det baltiske folk, ble det noen restaurantbesøk, som også kommer på huskelisten.  Maken til matorgier leter man lenge etter, og selv for de mest kresne var det smaker som satte spor. Ja, det endte med at fru Aud fikk restaurant-konditoren til å bake noen ekstra brød som hun fikk kjøpt med seg til frokoster hjemme i Elverum

Kort sagt; vi fikk en opplevelsesreise som huskes. Og for de av våre medlemmer som ikke hadde anledning til å være med på turen, vil jeg i en stakket stund selv fungere i guidens rolle.

Minnene fra KGB-museet i 23. etasje på Sokos Hotel Viru ble som et gufs fra den kalde krigen. Tallinn ble europeisk kulturby i 2011, og da bestemte man seg for å åpne et av byens mest myteomspunne steder. Et rom som offisielt ikke fantes. KGB-museet. Der hadde den sovjetiske etterretning holdt til. Rommet står akkurat som da den kalde krigen tok slutt og russerne forlot stedet. Her er sneiper i askebegrene, spionkameraer, gassmasker, uniformer, avlyttingsutstyr til alle rommene og en rød telefon med direktelinje til Moskva, blant mange ting. Man snakker om et par rom i en hemmelig og ikke eksisterende etasje i byen første skyskraper som ble bygd av finner. I dag er museet et av byens mest besøkte attraksjoner. Det knøttlille museet er nå så populært at det oftest er ventetid for å delta på den cirka to timer lange omvisningen. Estland ble selvstendig 20. august 1991, og Viru hotell ble bygget som Estlands første skyskraper og landets største hotell i 1972. Her var det Sovjet-luksus, russiske danseshow, en stri strøm av vodka og mengder av KGB-folk. Muntert å tenke på at vår billett også innebefattet adgang til nattklubben i underetasjen. For det var naturligvis på dette hotellet utenlandske delegasjoner, politikere og forretningsfolk bodde når de var på besøk i Tallinn. Man trenger ingen livlig fantasi for å forestille seg hva som kunne skje på dette luksushotellet. Nå er det bare mytene som fortsatt holdes i live, men fra terrassen i 23. etasje er utsikten formidabel over Tallinn. 

Alle besøker Alexander Nevsky-Katedralen, som ligger på toppen i Gamlebyen. Dette er en ortodoks katedral, som kranser Toompea-høyden. I følge legenden er den estiske folkehelt Kalevipugs far gravlagt her. Katedralen ble bygd i løpet av det 19. århundre, men kirken ble mislikt av mange estere  fordi de så på katedralen som et symbol på undertrykkelse. Det heter seg at estiske myndigheter planla å rive katedralen i 1924, men beslutningen ble aldri realisert – først og fremst på grunn av mangel på midler og bygningens massive konstruksjon. Kirken har gjennomgått et omfattende  restaureringsarbeid siden Estland ble uavhengig fra Sovjetunionen i 1991. Også St. Olavs Church kan man legge turen innom. Kirken har sine 232 trinn opp i tårnet, og på toppen får man en fantastisk utsikt over Tallinn by. For ordenes skyld har kirken navnet sitt etter Olav den Hellige, og den er første gang omtalt i 1267.