Hva er egentlig ioniserende
stråling for noe?
Ioniserende stråling er usynlig
lys.
Ioniserende stråling reflekteres
nesten ikke, men går rett inn i vevet vårt og til og med rett igjennom vevet
På samme måten som synlig lys
er også slikt usynlig lys et naturprodukt.
Men fordi det er usynlig tok
det lang tid før vi mennesker oppdaget at denne strålingen eksisterer.
Ioniserende stråling ble først
oppdaget av Conrad Røntgen i 1895 og Henri Becquerel i 1896.
Ioniserende stråling finnes
over alt i naturen
Det Røntgen oppdaget var at han
kunne produsere slik stråling med en avansert lyspære (røntgenapparat)
Bare 4 måneder senere oppdaget
Becquerel at slik stråling sendes ut hele tiden av grunnstoffer som finnes i
bakken
Røntgens oppdagelse
revolusjonerte medisinsk diagnostikk nærmest over natten
Etter oppdagelsen av
røntgenstråling i november 1895 ble røntgenbilder raskt en del av det
medisinske repertoaret.
Det indre av et menneske kunne fotograferes med klærne på, selv smykker og sko kunne man sjekke.
Og på flyplasser sjekker man i
dag om folk har våpen eller narkotika på seg.
Ved å injisere kontrastvæske i
blodet kunne man også fotografere blodkarene inne i kroppen
Den viktigste virkningen av stråling på kroppen ble raskt oppdaget:
For første gang i historien
hadde man funnet et naturprodukt som fjerner kreft uten å skjære i pasienten.
Nemlig det faktum at
ioniserende stråling fjerner kreft.
Behandling med røntgenstråling
ble deretter forsøkt på mange slags sykdommer og behandlingssentra kunne godt
ligne dagens frisørsalonger
Dagens strålebehandling av
kreft skjer med helt andre maskiner enn de man brukte i tidlige tider
Nå brukes det lineær-akseleratorer
for å lage røntgenstråler.
Energien er kjempehøy og det
kreves langt bedre kunnskapsnivå enn tidligere for å unngå at pasienten skades.
Til gjengjeld virker behandlingen langt bedre på kreften.
I løpet av 10-årsperioden fra
1925 til 1935 var det spesielt 2 observasjoner som viste verden at ioniserende
stråling også kunne ha uønskede bivirkninger.
Den ene viste at for store
doser av stråling kunne medføre døden i løpet av kort tid,
Den andre bekreftet en mistanke
om at for store doser av stråling på sikt kunne medføre økt fare for
kreftutvikling
De som døde av ioniserende
stråling og de som fikk kreft av strålingen i tidlige tider mottok virkelig
kjempestore doser.
Hva med menneskene i det daglige liv i dag? Mottar vi så mye stråling at det kan være farlig?
Slike store doser mottar vi kun når vi får strålebehandling mot kreft. Da er det viktig at spesialistene vet eksakt hvordan strålingen skal gis.
Strålingen skal gis til kreftsvulsten og lite eller ingenting til normalt vev. Og den skal gis over lang tid.
De stråledosene vi mottar
daglig fra oss selv eller våre omgivelser er små og gir neppe sykdom
Men den kosmiske strålingen øker voldsomt med høyden over havet slik at et flypersonale arbeider i et miljø hvor doseraten er 10-30 ganger høyere enn hva den er på bakken.
Fra tid til annen advares vi
imidlertid voldsomt mot en bestemt type bakgrunnsstråling: Radon
Radongass siver inn i husets kjeller fra berggrunnen omkring eller kommer inn i huset ved dusjing siden gassen er oppløst i vann. Radongassen skapes av uran-238 som finnes i store mengder i stein.
Men hvordan er det nå egentlig
med den kreftfremkallende effekten av Radon?
Det er for eksempel helt
vesentlig om man røyker eller ikke.
For de som ikke røyker er det
ikke påvist noen lungekreft pga Radon
Hvis man f.eks. bor i et hus med
en radonkonsentrasjon på 1000 Bq/m³, vil risikoen for lungekreft være den samme
som for en gjennomsnittlig røyker.
Det er grunn til å nevne at
dette er meget omstridte fremstillinger.
I virkeligheten er det langt
mindre sannsynlig at Radon gir noen som helst lungekreft i de nivåene vi
vanligvis opplever i hus