Hva er egentlig ioniserende stråling for noe?

Ioniserende stråling er usynlig lys.

Ioniserende stråling reflekteres nesten ikke, men går rett inn i vevet vårt og til og med rett igjennom vevet

På samme måten som synlig lys er også slikt usynlig lys et  naturprodukt.

Men fordi det er usynlig tok det lang tid før vi mennesker oppdaget at denne strålingen eksisterer.

Ioniserende stråling ble først oppdaget av Conrad Røntgen i 1895 og Henri Becquerel i 1896.

Ioniserende stråling finnes over alt i naturen

Det Røntgen oppdaget var at han kunne produsere slik stråling med en avansert lyspære (røntgenapparat)

Bare 4 måneder senere oppdaget Becquerel at slik stråling sendes ut hele tiden av grunnstoffer som finnes i bakken

Røntgens oppdagelse revolusjonerte medisinsk diagnostikk nærmest over natten

Etter oppdagelsen av røntgenstråling i november 1895 ble røntgenbilder raskt en del av det medisinske repertoaret.  

Det indre av et menneske kunne fotograferes med klærne på, selv smykker og sko kunne man sjekke.

Og på flyplasser sjekker man i dag om folk har våpen eller narkotika på seg.

Ved å injisere kontrastvæske i blodet kunne man også fotografere blodkarene inne i kroppen

Den viktigste virkningen av stråling på kroppen ble raskt oppdaget:

For første gang i historien hadde man funnet et naturprodukt som fjerner kreft uten å skjære i pasienten.

Nemlig det faktum at ioniserende stråling fjerner kreft.

Behandling med røntgenstråling ble deretter forsøkt på mange slags sykdommer og behandlingssentra kunne godt ligne dagens frisørsalonger 

Dagens strålebehandling av kreft skjer med helt andre maskiner enn de man brukte i tidlige tider

Nå brukes det lineær-akseleratorer for å lage røntgenstråler.

Energien er kjempehøy og det kreves langt bedre kunnskapsnivå enn tidligere for å unngå at pasienten skades. Til gjengjeld virker behandlingen langt bedre på kreften.

I løpet av 10-årsperioden fra 1925 til 1935 var det spesielt 2 observasjoner som viste verden at ioniserende stråling også kunne ha uønskede bivirkninger.

Den ene viste at for store doser av stråling kunne medføre døden i løpet av kort tid,

Den andre bekreftet en mistanke om at for store doser av stråling på sikt kunne medføre økt fare for kreftutvikling

De som døde av ioniserende stråling og de som fikk kreft av strålingen i tidlige tider mottok virkelig kjempestore doser.

Hva med menneskene i det daglige liv i dag? Mottar vi så mye stråling at det kan være farlig?

Slike store doser mottar vi kun når vi får strålebehandling mot kreft. Da er det viktig at spesialistene vet eksakt hvordan strålingen skal gis.

Strålingen skal gis til kreftsvulsten og lite eller ingenting til normalt vev. Og den skal gis over lang tid.

De stråledosene vi mottar daglig fra oss selv eller våre omgivelser er små og gir neppe sykdom

Men den kosmiske strålingen øker voldsomt med høyden over havet slik at et flypersonale arbeider i et miljø hvor doseraten er 10-30  ganger høyere enn hva den er på bakken.

Fra tid til annen advares vi imidlertid voldsomt mot en bestemt type bakgrunnsstråling: Radon

Radongass siver inn i husets kjeller fra berggrunnen omkring eller kommer inn i huset ved dusjing siden gassen er oppløst i vann. Radongassen skapes av uran-238 som finnes i store mengder i stein.

Men hvordan er det nå egentlig med den kreftfremkallende effekten av Radon?

Det er for eksempel helt vesentlig om man røyker eller ikke.

For de som ikke røyker er det ikke påvist noen lungekreft pga Radon

Hvis man f.eks. bor i et hus med en radonkonsentrasjon på 1000 Bq/m³, vil risikoen for lungekreft være den samme som for en gjennomsnittlig røyker.

Det er grunn til å nevne at dette er meget omstridte fremstillinger.

I virkeligheten er det langt mindre sannsynlig at Radon gir noen som helst lungekreft i de nivåene vi vanligvis opplever i hus

Publisert av 16. september 2022